– Boenfoss er sannsynligvis det mest laksevennlige småkraftverket som er bygd i Norge, og det er fordi vi har brukt nye og innovative løsninger i kraftverket for å sikre at fisken ikke blir skadet.
Det sier Andreas Brunner, prosjektleder i Cadre. Brunner forklarer at det alltid var tydelig at prosjektet ved Boenfoss ville kreve innovasjon og nye løsninger.
– Vi visste at konsesjonen stilte store krav til fisken, og at vi måtte bygge kraftverket fiskesikkert, og det har vi gjort, forteller Brunner.
I Tovdalselva, i nærheten av Boen Gård i Kristiansand, har Olsen-familien over tid bygget opp verdifulle tradisjoner for laksefisketurisme.
Lokale fiske- og eleveierlag har vært engasjert i å sørge for at fiskebestanden igjen blomstret etter år med lite liv i elva. Det satte rammene for et komplekst prosjekt med mange hensyn å ta.
– Dette har vært det mest interessante prosjektet jeg har vært med på. Det har vært mange forskjellige interesser inne, og mange forhold å hensynta. De tekniske utfordringene i kombinasjon med miljøspørsmål var nye for oss, og det har vært veldig gøy å løse begge deler, sier Brunner.
Utfordringene med kraftverk i lakseførende elver
Ett av småkraftens aller største fortrinn er at den tar liten plass og skaper lite konflikt. Det har vært et viktig prosjekt for Cadre å lykkes med sameksistens ved Boenfoss, fordi det viser hvordan småkraften kan bidra positivt i enda flere elver.
– Med de nye fiskevandringsløsningene kan fisken benytte den livsstrømmen som den har benyttet i hundrevis av år før, og vi kan samtidig lage og produsere fornybar energi, sier Brunner.
Da prosjektet skulle oppgraderes, var det viktig at moderne kunnskap, beste praksis og krav til miljøstandarder og bærekraft veide tungt i valget av den tekniske utformingen.
– Det har skjedd en enorm utvikling de siste 20 årene når det kommer til å fokusere på miljø- og fiskevennlige løsninger. Samtidig ser vi også en ny tankegang på eier- og investorsiden. Det handler ikke lenger kun om å produsere strøm, det handler om å produsere strøm bærekraftig, og den utviklingen er vi glade for å se, sier Brunner.
For å finne løsningen på utfordringer og utnytte muligheter, har tidlig og tett dialog med grunneiere og alle samarbeidspartnere i prosjektet vært avgjørende. Prosjektet er utviklet i tett samspill med eierne på Boen gård, lokale fiske- og elveeierlag og lokale politikere.
Dette samarbeidet har vært selve suksessoppskriften ved Boenfoss, ifølge Brunner:
– De har kunnskap om hele elven, og den kunnskapen har vi tatt med oss. Vi har egentlig drøftet de fleste løsningene vi har tatt med oss sammen med dem, og man kan si at de har hatt en stor rolle i utviklingen av prosjektet, sier Brunner.
– Ingen smolt går lenger gjennom turbinen
På Boenfoss var løsningen en kombinasjon av nødvendig oppgradering og innovasjon. Den første av disse er en tilpasning av den eksisterende laksetrappen.
Laksetrappen har over tid blitt tilpasset på både nedstrøm- og inntakssiden måte som utnytter fiskens naturlige bevegelsesmønster.
Det betyr at trappen kan driftes med forskjellig vannmengde i elva, og fisken finner lettere veien, både opp og ned fossen.
Men den virkelige nyvinningen ligger i nedvandringsløsningen. En utfordring for laksen ved vannkraftproduksjon har lenge vært at smolten drepes på vei gjennom turbinen når den skal videre. Dette gjør kraftverksløsning på Boenfoss unik.
– Vi har brukt en ganske avansert inntaksløsning, med en rist med langsgående ristarmer med stort areal og veldig små spalteåpninger. Dette sikrer at smolten ikke lenger kan gå inn i vannveien, sier Brunner.
Samtidig har det blitt konstruert en fluktåpning for smolten som leder dem tilbake inn gjennom fossen på en trygg og sikker måte uten å gå nær turbinen.
Dokumenterte resultater
Skandinavisk Naturovervåkning og Norconsult har overvåket laksens vandring i elven etter at løsningene ble implementert, i samarbeid med NVE og fylkeskommunen. De slår alle fast at den nye løsningen har vært en suksess for både fisk og folk i Toftedalselva.
Undersøkelsene viser at laksetrappen blir mye mer brukt, og at laksen også bruker den gamle fossen i større grad. For nedvandringsløsningene for smolten, er funnene enda bedre.
– Vi har brukt en god del ressurser de siste årene på å teste at løsningene fungerer optimalt, og så langt har ingen smolt havnet i turbinen. Vi sikrer altså at smolten går forbi risten, og forbi hele kraftverket, sier Brunner.
Dette er ikke bare godt nytt for laksen. Brunner forklarer at løsningen også vil kunne være effektiv for å beskytte andre typer anadrome fiskearter, altså fisk som gyter i ferskvann, men som vandrer langs elver for å finne næring i havet. Ål er et klassisk eksempel på en slik fisk.
For generasjonene som kommer etter
Boenfoss har fått besøk av mange som vil se på de nye løsningene som er implementert. Prosjektlederen understreker at verktøyene som er brukt her, også kan benyttes på andre småkraftverk, selv om hvert prosjekt krever egne og riktige tilpasninger.
– For oss i Cadre er det en selvfølge å tenke helhetlig. Ikke bare se på neste år, ikke bare tenke avkastning. Det er generasjonsprosjekter vi bygger. Vi vet at Boenfoss skal være der i de neste hundre årene, og det må være et bærekraftig prosjekt, med minst mulig konflikt.
Cadre skal fortsette å være en pådriver for å skape fornybar kraft som bidrar til å løse energikrisen, samtidig som vi tar ansvar for generasjonene som kommer etter oss.
– Det er et samfunnsansvar som vi veldig gjerne tar, sier Brunner.
.png)
